top of page
  • Forfatterens bildeTonje Hundevadt

Den vanskelige og viktige forsoningen

Av Kristine Hovland, tidligere daglig leder Kvekerhjelp


Forsoning sto sentralt da Forum for Tro og Livssyn Kristiansand, Kvekerhjelp og kvekerne på Sørlandet inviterte til film og dialog 14.september. Dette var et av flere dialogarrangementer i regi av forumet, der det lokale kvekersamfunnet er en av tretten aktive menigheter/organisasjoner.


«Den som ikke glemmer, kan ikke leve sammen med andre,» sier et burundisk ordtak. Men er det så enkelt, at fortiden bare må glemmes? Og hva kan vi lære i Norge av forsoningsarbeid i Burundi?


I dokumentarfilmen «Forsoning i Burundi», laget av filmskaper Øystein Rakkenes, møter vi Firmin og Abraham. Syv år gammel var Firmin vitne til at hele familien ble utslettet. 18 år senere møter han Abraham som stod bak drapene, og Firmin ønsker hevn. Men de blir begge hanket inn av den lokale fredskomiteen, som hjelper dem gjennom en forsoningsprosess. Filmen viser mange sider ved forsoning, som sannhet, makt, fellesskap og framtidshåp. 




Etter filmvisningen innledet tidligere daglig leder i Kvekerhjelp, Kristine Hovland, til samtale med deltakerne i salen og med Didier Nduwayo som kom til Norge som flyktning fra Burundi i 2002. Nduwayo reflekterte rundt historien filmen forteller, rundt viktigheten av slikt arbeid på grasrotnivå, og rundt behovet for et mer samlet oppgjør med fortiden i Burundi.


I filmen snakker Firmin og Abraham om hvordan deres etnisitet, som henholdsvis tutsi og hutu, er del av deres livshistorie og del av de blodige konfliktene i Burundi. Nduwayo kommenterte at tutsier har lært én versjon av Burundis historie, mens hutuer har lært en annen. Det mangler en felles forståelse av hvorfor ting gikk så galt i Burundi og hvem som hadde ansvar. Derfor er det også vanskeligere å bygge en felles, fredelig framtid. En nasjonal forsoningsprosess har ennå ikke skjedd.


Fotograf: Tonje Smidt Hundevadt

Samtidig løftet Nduwayo fram viktigheten av at lokale forsoningsprosesser skjer for at livet kan gå videre. Mange av overgrepene og konfliktene i Burundi har skjedd mellom naboer, mellom mennesker som skal leve side om side i et lokalsamfunn. Det er nettopp disse situasjonene burundiske fredsorganisasjoner griper inn i – blant dem Kvekerhjelps partnerorganisasjon Miparec. En skjør politisk situasjon i Burundi gjør arbeidet mer sårbart og samtidig desto viktigere.


Fotograf: Tonje Smidt Hundevadt

Arrangementet ble avsluttet med at tre representanter fra tros- og livssynssamfunn leste tekster om forsoning fra sin tradisjon. Ragnhild Toreid fra Den norske kirke leste Frans av Assisis bønn og Yasir Fawzi fra Ahmadiyya muslimene leste et utdrag skrevet av Mirza Ghulam Ahmad, grunnleggeren av Ahmadiyya. Fra kvekerne delte Turi-Therese Seljen Schoder et sitat av Wilhelm Aarek (fra Tro og Liv side 66), samt Råd og Spørsmål nr.41:

Bring inn i Lyset de følelser, holdninger og fordommer i deg selv som kan gi opphav til ødeleggende konflikter, og godta ditt behov for tilgivelse og nåde. På hvilken måte tar du del i forsoningsarbeid mellom individer, grupper eller nasjoner?

Fotograf: Tonje Smidt Hundevadt

107 visninger0 kommentarer
bottom of page