Skrevet av Kristine Hofseth Hovland
I over tjue år har Kvekerhjelp støttet fredsbyggingsprosjekter i Rwanda, Burundi og Kongo. Med midler fra trofaste givere og fra Norad har våre partnerorganisasjoner kunnet gi opplæring til mange tusen forandringsagenter for fred – «change agents for peace» (CAPP). I en evaluering gjennomført i vår har vi snakket med 150 av dem om hva denne opplæringen betyr.
Sitatet i overskriften er fra en kvinne i Nord-Kivu provinsen i Kongo. Hun forteller:
Jeg er enke. Da mannen min døde satt jeg igjen med ansvar for barna. Min mann eide land, men min manns familie tok eiendommen etter at han døde og tvang meg til å flytte. Jeg fikk opplæring av CPGRBC og lærte at jeg må kjempe for min rett med fredelige midler. Jeg gikk til den lokale landsbylederen og ba ham sørge for at jeg fikk jorda tilbake. I første omgang fikk jeg ham ikke med meg, men jeg gikk og snakket med ham flere ganger. Til slutt forsto han at jeg forsto at det jeg ber om er min rett. Han hjalp meg å få eiendommen tilbake. Takk, CPGRBC!
Historien er ikke uvanlig. De 150 som er intervjuet er et utvalg av deltakere i CAPP fredsopplæring i 2019 og 2020. Så godt som alle (147 av 150) sier seg enig i at de, gjennom CAPP aktivitetene, lærte å redusere vold. Mer enn 85 % sier at de har tatt i bruk det de har lært. Og over halvparten opplever at innsatsen fra dem selv og andre som har fått opplæring har hjulpet å redusere volden i lokalsamfunnet der de bor.
Bilde fra 2015, Nord-Kivu, Kongo: En gruppe forandringsagenter for fred som har fått opplæring i "Alternatives to Violence" og dannet lokale fredskomiteer for å megle i konflikter.
Å bygge fred tar tid, og det er ikke alltid lett å måle hva et seminar eller en workshop betyr. Denne evalueringen gir en viktig bekreftelse på at Kvekerhjelps partnere får til å bygge fred nedenfra og opp. De kjenner konteksten sin godt, de bruker relevante metoder og de klarer å gi videre kunnskap, bevissthet og ferdigheter som fortsatt påvirker deltakernes liv positivt opp til 2 år etter at de fikk opplæring.
Ikke uventet viser evalueringen sterkest positiv effekt på det første spørsmålet, om hva en selv har lært på et personlig plan. En dame fra Burundi forteller:
Jeg lever med en funksjonsnedsettelse. Jeg har vært så mye lei meg på grunn av hvordan andre ser på meg og behandler meg. Noen ganger har jeg vært slem mot andre som en hevn. Organisasjonen HROC lærte meg om traumer og hvordan det påvirker oss, og hvordan vi kan heles fra traumene. I dag vet jeg noe om hvordan jeg kan hjelpe andre som lever med traumer, og jeg ser annerledes på andre mennesker. Jeg opplever at jeg har blitt helbredet, og jeg har klart å starte opp en liten business som gir noen inntekter. Alt dette er takket være HROC.
De to neste spørsmålene blir som ringer i vannet, hvor vi ser større og større ringer med litt svakere utslag. Noe av det vanskeligste med fredsundervisning er nok nettopp å gi deltakerne en type kunnskap og «verktøy» som de lett kan ta i bruk.
Én av historiene fra Kongo sier noe om ringene i vannet som en følge av ungdomsarbeidet drevet av Kvekerhjelps partnerorganisasjon INIREC:
Dette området har ikke fred. INIREC har gjort sitt ytterste for å bringe sammen ungdom for å motvirke etniske motivert vold. I dag ser vi at folkegruppene Banyamulenge, Bafulero, Babembe og andre arbeider sammen her i Uvira. Ungdommene samarbeider med de lokale myndighetene, som har forstått verdien av å involvere ungdom i det politiske landskapet. Det er fortsatt mye igjen å gjøre, men vi takker INIREC for alt som er gjort så langt.
Evalueringen er utført av en rwandisk kveker, Murumba Heri, på oppdrag fra Kvekerhjelp.
Bilde fra 2018: Ungdom i Rwanda diskuterer årsaker til vold og hvordan bygge fred, gjennom programmet "Help Increase the Peace Program" i regi av kvekerkirken i Rwanda.
Komentar