Av Kristine Hofseth Hovland
Stengte grenser, mistro til myndighetene og ungdom som tar ansvar preger et Covid-19 nedstengt Kongo.
Fra Uvira i Sør-Kivu provinsen forteller Georges Bani at byen ennå ikke har hatt et registrert tilfelle av Covid-19, men likevel er svært preget av pandemien. Grensen til Burundi er stengt og påbudene for å hindre smittespredning er inngripende. Skolene var stengt mellom mars og oktober.
«Familiene som vanligvis lever av grensehandelen eller har en liten bod på markedet, har mistet omtrent hele livsgrunnlaget sitt. Vi ser at livet blir vanskeligere på så mange måter. Volden i familier øker. Og vi har merket en økning i unge jenter som blir gravide. Foreldre klarer i mindre grad å ta vare på barna sine.»
Bani leder INIREC, som med støtte fra Kvekerhjelp driver fredsklubber for barn og ungdom. Mange av ungdommene har tross pandemien fortsatt å formidle budskap om fred og helseråd i bydelene der de bor. INIREC sender også ukentlige radioprogram om fred og konfliktløsning, og Covid-19 er fast på sendeplanen.
«Så mange ting er vanskeligere å få til i denne perioden, men behovet blir ikke mindre. Vi er glad for at fredsklubbene i Uvira klarte å organisere en debatt om kvinner og jenters deltakelse i fredsprosesser, og en feiring av den internasjonale ungdomsdagen 12.august. Med gode smitteverntiltak på plass, klarte vi det.»
Lengre nord, i Goma som ligger i Nord-Kivu provinsen, er det også ungdommene og de lokale foreningene som har tatt ansvar. Levi Munyemana som leder fredsbyggingsprosjekter i området forteller:
«Myndighetene har innført strenge restriksjoner, men befolkningen har svært lav tillit til dem, så de har vanskelig for å nå gjennom med budskapet sitt. På toppen av det ser vi at politi og andre utnytter situasjonen til å bøtelegge så mange de kan, for eksempel for å ikke gå med munnbind, og slik gjøre seg rike på situasjonen. Folk blir både oppgitte og sinte over dette. Myndighetene gjør ingenting for å hjelpe alle dem som nå lever i krise på grunn av restriksjonene, og det er nesten ingen helsehjelp å få for dem som blir sjuke.»
Munyemana forteller at smittetallene i Goma er usikre, men i september og oktober har byen hatt mye høyere dødstall enn vanlig, og han antar at mange dør av Covid-19 uten at dette blir registrert.
«Som organisasjon har vi brukt mye av året til å fokusere på grunnleggende helseråd, særlig til sårbare grupper. Vi setter opp vaskestasjoner og deler ut såpe og munnbind der vi kan. Vi har samlet inn midler fra våre egne medlemmer her i Goma for å kunne dele ut såpe, og vi har mobilisert nettverket vårt av fredskomiteer til å gi helseråd ute i landsbyene. Vi håper å kunne gjøre mer, mye mer.»