av Jon-Magne Jonassen, styremedlem i Kvekerhjelp
I april var Kvekerhjelp på partnerbesøk i Great Lakes for å holde workshops om bruk av digitale verktøy, med særlig vekt på statistikk. Et stadig sterkere uttrykt krav om digitalisering innenfor bistandssektoren, preget naturlig nok samtalene og refleksjonene underveis.
Med to separate workshops, i henholdsvis Kigali og Bujumbura, fikk vi som representanter for Kvekerhjelp muligheten til å bidra inn i våre partner-organisasjoners kapasitetsbygging. Undervisningen bestod av en kombinasjon av opplæring i tekniske dataferdigheter og hvordan statistisk data, i kvalitativ og kvantitativ form, kan presenteres på ulike måter.
Kvekerhjelps daglige leder, Anne Britt Strømnes, bidro blant annet med erfaring fra det å være utøvende kunstner. I større grad enn før, må man, som organisasjon, i rapporteringen av ulike bistandsprosjekter, forholde seg til at ulike samfunnsaktører kommuniserer multimodalt (Løvland, 2010); gjennom sammensatte tekster, kombineres verbaltekst med bilder eller annen type media. I Granavolden-plattformen (2019) understrekes det også hvordan satsning på digitalisering innenfor ulike samfunns-områder, vil stå sentralt fremover mot neste stortingsvalg. Kvekerhjelps partnere trenger å få muligheten til å kunne videreutvikle seg i møte med dette.
Det å kunne beherske ulike Office-programmer og lære mer om statistisk metode, var et uttrykt ønske fra de 25 deltagerne fra Rwanda, Burundi og Øst-Kongo. Workshop-modellen gav oss som fasilitatorer stor frihet til å bidra med vår egen kunnskap, samtidig som deltagerne fikk mulighet til å få eierskap til denne gjennom å trekke veksler på ulike utfordringer på grasrotnivå. Det å heve sin digitale kompetanse er sammenlignbart med språklæring – man bygger murstein for murstein. En del av gruppearbeidet underveis bestod derfor ikke bare av å lære seg hvordan man enklest mulig kan visualisere statistisk data gjennom Excel; det ble nødvendig å verbalisere og konkretisere hvordan dette skulle løfte hver enkelt organisasjon.
En annen siden av det å navigere i et digitalt landskap, handler om å benytte seg av ulike ressurspersoner som allerede innehar grunnleggende ferdigheter. Under begge workshopene kom dette blant annet til syne gjennom å inkludere de yngste deltagerne, som hver på sin måte bidro til at læringsutbyttet ble større og entusiasmen best mulig ivaretatt. En erfaring våre partnere stadig peker på, er netopp viktigheten av å knytte generasjonene tettere sammen. I situasjoner preget av post-konflikt, som er gjeldende flere steder i Great Lakes, er dette en sentral utfordring i arbeidet med å sy sivilsamfunn sammen.
Et annen utfordringen er knyttet til hvordan man kan videreføre det man har lært, slik at kunnskapen kan forplante seg og vokse videre. En samtale som kom opp både i Kigali og Rwanda, var knyttet til deling av ressurser på tvers av digitale flater. I likhet med Kvekerhjelp, er mange av våre partnerorganisasjoner og deres utvidede nettverk, blitt mer og mer avhengig av å være synlige gjennom digitale kanaler og ulike sosiale medier. Så til tross for at lang fysisk avstand er en av utfordringene når Kvekerhjelp skal fungere som et ledd mellom en donor og en rekke partnerorganisasjoner, kan økt digital kompetanse være av god nytte. En ting er å være utstyrt med bærbare datamaskiner; en annen ting er å finne nye, kreative løsninger for hvordan man kan kommunisere best mulig gjennom verdensveven.
Når Kvekerhjelp i nærmeste fremtid skal ferdigstille sin søknad til NORAD, vil det være naturlig å nevne digitalisering som et eget punkt. Det å bygge fred fra bunnen av, er ikke noe som gjøres over natta. En videre satsing på å øke den digitale kompetansen til våre partner-organisasjoner, er likeledes en type langtids-arbeid som vil kreve både nytenkning og tett oppfølging over tid.