HLEKWENI: Eksempel fra 80- og 90-tallet: Utdanningssenter i Matabeleland Av Anuschka Polder 

I 1967 kjøpte de engelske kvekerne Roy og Irene Henson en «hvit farm» vest for Bulawayo, sør-vest i Zimbabwe. Med hjelp av QPS i London gjorde de farmen om til et utdanningssenter for svarte ungdom-mer fra Matabeleland. 

​

Etter at Zimbabwe ble selvstendig i 1980 førte voldelige konflikter mellom regjeringssoldater og Ndebelefolket til store ødeleggelser. Det var frykt og passivitet i befolkningen og utdannelsesmulighetene var svært fÃ¥. Under hele denne perioden holdt aktivitetene pÃ¥ Hlekweni stand og markerte seg med en ikkevoldslinje. Dette førte til stor respekt. Kvekerhjelp støttet Hlekweni fra 1981 i en 20-Ã¥rsperiode i samarbeid med NORAD. 

 

PÃ¥ 1980-tallet besto Hlekweni av et utdanningssenter, et gÃ¥rdsbruk, en helse- og mødreklinikk og et produksjonssenter der varene ble solgt til inntekt for senteret. Kurstilbudet var variert med den hen-sikt at elevene skulle kunne lage seg smÃ¥ inntektsgivende bedrifter nÃ¥r de reiste hjem igjen. Her var det mulig Ã¥ lære seg brødbaking, jordbruk, fedrift og hønsehold, husstell, snekring, metallbearbeiding, husbygging, regnskap, barnepleie og Ã¥ bli førskolelærer. Elevene kom fra hele Matabeleland og gruppene deres ble fulgt opp av lærerne fra Hlekweni i lange perioder. Det var lurt, for pÃ¥ den mÃ¥ten klarte man Ã¥ fange opp problemer underveis. 

​

Kvekerhjelp var en av flere hjelpeorganisasjoner som støttet dette senteret. I 1988 og i 1991 ble det arrangert rundreiser i Matabeleland for disse organisasjonene. Vi besøkte smÃ¥ og store grupper, noen besto av bare kvinner eller bare menn mens andre igjen inkluderte omtrent hele landsbyer. Det var overveldende Ã¥ se hva som ble produsert med fÃ¥ hjelpemidler og at virksomheten gav overskudd i kassen. Mye stolthet, latter og varme, tross stor fattigdom. 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Det var noen steder som gjorde spesielt inntrykk. Et av dem var en nyopprettet landsby i Tholotsho distriktet bestÃ¥ende av ekskrigere. Dette kooperativet bar navnet «Thembanani» som betyr «stol pÃ¥ hverandre». Deltagere hadde for bare tre Ã¥r siden fÃ¥tt et stort stykke land til disposisjon med hensikt Ã¥ omskolere dem til et fredelig virke. Da vi besøkte dem, eide de allerede 52 okser, 149 kyr, 21 sauer, 1752 høner og 1597 kyllinger! I Kezi distriktet satte en kvinnegruppe med bare Ã¥tte deltakere seg i respekt med Ã¥ vise hvordan de produserte hønsenetting i et lite hus uten vinduer og med bare én nettingmaskin som de selv hadde laget pÃ¥ Hlekweni. I samme distrikt var det et prosjekt som inkluderte seks landsbyer med hele 204 voksne deltagere. 

Her var det jordbruk, hønsehold, sygrupper og førskoler. Dessverre var før-skolene blitt en fiasko. Ingen skole kunne tas i bruk sÃ¥ lenge ikke alle var ferdige, og pengene var brukt opp etter at den første hadde fÃ¥tt tak. De resterende fem sto med bare vegger… 

 

Mange Ã¥rs tørke førte etter hvert til en alvorlig matkrise og folk sultet. Skolene sto tomme fordi barna ikke maktet Ã¥ gÃ¥ flere kilometer med en utmattet kropp. NORAD bevilget 150 000 kroner til akutt nødhjelp. Pengene ble distribuert via et dansk ektepar som kjøpte noen trillebÃ¥rer, vannkanner, kokekar, maismel, olje, peanøttsmør, salt og sukker til flere smÃ¥ landsbyer og skoler i det sørlige Matabeleland. Barna fikk da ett mÃ¥ltid per dag, bestÃ¥ende av maisgrøt, tilsatt olje, sukker, salt og litt peanøttsaus. Tro det eller ei, men pengene rakk i et helt Ã¥r. Dette beviser nok en gang at smÃ¥ prosjekter kan gi stor uttelling! 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

——— Anouschka Polder var styremedlem i Kvekerhjelp fra midten av 80-tallet til 1997, med ansvar for Hlekweni-prosjektet som Kvekerhjelp støttet fram til 1994.