• Tonje Hundevadt

Kvekerhjelp bidrar til folkeopplysning om Ebola

Jon-Magne Jonassen har intervjuet Anne Britt Strømnes.


Ebolaviruset har for lengst kommet til Goma, i Den demokratiske republikken Kongo.

Millionbyen, som er hovedstad i provinsen Nord-Kivu, er et stort handelssentrum og en viktig gjennomfartsåre. Tidligere i august nådde krisen et vendepunkt ved at grenseovergangen til Rwanda ble stengt i noen timer for de bortimot 15 000 som daglig reiser frem og tilbake fra nabolandet, kan vi lese fra Reliefweb. Selv om både nasjonalt og internasjonalt helsepersonell forbereder seg på at utbruddet skal eskalere, og WHO har erklært utbruddet for en internasjonal krise, har den stadig forverrede situasjonen lett for å drukne i myldret av andre kriser.


Spoler vi noen få år tilbake, så verden det hittil største utbruddet av ebola fra 2013 til 2016: epidemien som rammet Liberia, Sierra Leone og Guinea, og i følge WHO tok minst

11 000 menneskeliv. Daglig leder i Kvekerhjelp, Anne Britt Strømnes, var koordinator for UNESCOs ebolarespons i Vest-Afrika i perioden 2015-2016.


- Hvis du ser tilbake; hvilken lærdom sitter igjen som den aller viktigste?

- «Education, education, education», svarer hun kontant.

Som en del av det forebyggende arbeidet drev Anne Britt og hennes kollegaer folkeopplysning med fokus på å gi folk nødvendig helseinformasjon.


- Vi produserte blant annet radioprogrammer med ungdom som viktigste målgruppe. I samarbeid med Kofi Annan Institute ble det utviklet en egen app hvor man kunne få informasjon om hvor ulike klinikker var lokalisert, og hva slags kapasitet disse hadde. I tillegg ble det holdt kurs sammen med journalister om hvordan man skulle formidle informasjon om sykdomsutbruddet. Det var viktig at journalistene gav et faktabasert bilde av det som skjedde.


- Det lå en ganske annerledes skepsis og usikkerhet i lufta enn man ser i dag ...

- Det var i vertfall en annen frykt. Men det at folk var mer redde, gjorde også at de i stor utstrekning fulgte pålagte restriksjoner fra myndighetene og internasjonalt helsepersonell.

I løpet av kort tid, kan Anne Britt fortelle videre, stengte myndighetene en rekke offentlige kontorer, skoler og andre institusjoner. Noen langtidskonsekvenser av dette ble blant annet at barn ikke fikk utdanning og at varer ikke kunne komme fra jordbruksom rådene og inn til byene like hyppig som før.


- Sierra Leone og Liberia hadde i tillegg prøvd å bygge seg opp igjen etter hver sin borgerkrig noen år tidligere?


- Stemmer. Sykdommen gav dem nok et skudd for baugen; landene lå nede igjen og

hele situasjonen forverretseg; en stor del av befolkningen kunne ikke arbeide og mistet

livsgrunnlaget sitt. I tillegg var det mange som tok stor risiko i arbeidet med å få bukt

med epidemien. FN-systemet fikk mye kritikk for at de ventet for lenge med å handle og at de brukte for mye penger. På samme måte som i Vest-Afrika, løper kvinner i Øst-Kongo en ekstra stor risiko grunnet deres tradisjonelt sett viktige rolle som omsorgsarbeidere – noe organisasjonen CARE kan melde. Men, sett i sammenheng med utbruddet i Vest-Afrika, har det derimot også blitt påpekt av leger som har erfaring med forebyggende arbeid fra begge steder, at Øst-Kongo vil være bedre rustet til å håndtere ebolautbruddet, skriver de i en artikkel i British Medical Journal.


Det er derimot en viktig forutsetning – dersom det forebyggende arbeidet skal ha

god effekt – å ha en god forståelse av de kulturelle forholdene. Anne Britt kan forklare at hun og hennes team blant annet måtte arbeide mye med å få bukt med alt av

stigma som ebolaviruset førte med seg.


- Vi møtte blant annet dette ved å produsere en tegneserie, hvor formålet var å forklare hele sykdomsutbruddet – fra hvordan viruset spredde seg i kroppen, til hva slags symptomer man fikk og hva man konkret kunne gjøre for å unngå smitte. I tillegg tok vi noen av de kulturelle forskjellene helt på kornet. En av utfordringene vi møtte på, var foreksempel knyttet til folks begravelsesritualer. Et viktig fokus for oss ble å ta del i en handlingsplan hvor man skulle sørge for at disse ritualene ble gjennomført på en verdig, men også trygg måte ved at folk måtte unngå å ta på de døde kroppene.


bilder fra tegneserien knyttet til arbeidet med å unngå stigma blant befolkningen.


bilder fra tegneserien knyttet til arbeidet med å unngå stigma blant befolkningen.

Tilbake i Goma 2019

Så langt har ebolaviruset fått Verdens helseorganisasjon (WHO) til å erklære utbruddet for å være en global krise. I starten av august var det rapportert om 1849 døde og over 2500 smittet i provinsene Nord-Kivu og Ituri(Kirkens Nødhjelp; WHO). På landsbasis har omtrent 161 000 blitt vaksinert.


På bakkenivå i Goma bidrar Kvekerhjelpspartnerorganisasjon, CPGRBC (The Peace Center for Healing and Reconstruction of Grassroots Communities) til i det forebyggende arbeidet. Via e-post kan de fortelle om hvordan man blant annet organiserer møter for å kunne gi folk grunnleggende helse- og hygiene-informasjon. Dette folkeopplysningsarbeidet drives i regi av kvekersamfunnet og i samarbeid med andre kirkesamfunn.


Gjennom fred- og forsoningsarbeid har CPGRBC god kontakt med folk på grasrotnivå, og i likhet med det Anne Britt og hennes team erfarte, kan CPGRBC også melde at det er utfordrende å nå ut med riktig budskap. I møte med mannen og kvinnen i gata, opplever de at mange ikke helt tror på at det faktisk pågår et ebolautbrudd. Flere tenker også at ebola er en myte som har blitt skapt for at noen skal tjene penger på den.


En del av folkeopplysningskampanjene til CPGRBC foregår derfor som diskusjonsgrupper hvor fokuset er å overbevise folk om at ebolaviruset faktisk eksisterer – og her blir eksempler fra både Sierra Leone og Liberia trukket frem.


I likhet med Sierra Leone og Liberia, har Øst-Kongo lenge opplevd mye urolighet og indre spenninger. Leger Uten Grenser (MSF) kan rapportere om 198 angrep mot helsepersonell i landet siden januar, og organisasjonen har måttet sluttet med behandling på to av sine sentre på grunn av angrep.


Våre partnere kan på sin side rapportere at de mange væpnede gruppene som opererer i de flere av de østlige provinsene i landet, utnytter den usikre situasjonen. I tillegg opplever CPGRBC også spenninger med de lokale myndighetene, som på sin side ikke

ønsker opplysningsarbeidet velkommen.



Levi Nganizi, leder organisasjonen CPGRBC - her ved en av flere stasjoner hvor man kan foreta desinfiserende håndvask.


Når det er sagt, er det desto viktigere at riktig informasjon når frem. Til tross for at CPGRBC er en liten organisasjon som ikke en gang driver direkte med helsearbeid, ser vi at den har en styrke gjennom den daglige kontakten med folk på bakken som har tillit til dem.


Forhåpentligvis kan erfaringene fra Vest-Afrika brukes videre for å forhindre at utbruddet i Øst-Kongo skal bli like ille. Denne uken rapporteres det om at det kun står 24 sengeplasser klare for å ta imot de smittede i Goma, i følge The New Humanitarian. Og det kan ta tid før epidemien er over: ifølge WHO må det gå 42 dager uten nye rapporteringer av smitte; dette er det

19 visninger