Lørdag 17. september hadde Kvekerhjelp besøk av Daniel Nteziyaremye, og i den forbindelse ble det holdt et seminar hvor Daniel fortalte om fredsprogrammet Turning the Tide og om ungdomslederprogrammet Help Increase the Peace Programme. I løpet av dette seminaret ble Daniel intervjuet om Turning the Tide og situasjonen i Rwanda i dag.
Hva er Turning the Tide?
Turning the Tide (TTT) gir lokalsamfunn støtte og verktøy for å adressere underliggende urettferdighet og vold. TTT hjelper lokalsamfunnene å forstå hvorfor vold eksisterer og tilbyr også trening i å «finne» og definere utfordringene i et lokalsamfunn. TTT hjelper også med å forstå hvor viktig det er å samarbeide, og at man ikke kan endre et system alene. Det er mange mennesker som samlet har makt til å endre systemet.
Turning the Tide tilbyr trening i grupper for å forstå lokalsamfunnet gruppen kommer fra og å se hva som er best for eget lokalsamfunn. Hva som er utfordringene i et samfunn, varierer fra sted til sted, og det er derfor viktig å ta utgangspunkt i eget lokalsamfunn.
Hvordan jobber Turning the Tide?
Turning the Tide jobber med grupper. Dette er grupper som kommer til Turning the Tide, og som sammen med TTT lærer seg metoder som de bruker når de drar tilbake til lokalsamfunnet for å se hvilke utfordringer som er til stede der og hvordan de kan jobbe med det.
Dette gruppearbeidet gjøres med utgangspunkt i tre temaer:
For det første må gruppen som deltar få en felles forståelse av hva vold er og hva det ikke er. For å få denne fellesforståelsen deles erfaringer som det deretter reflekteres rundt og læres av. Med utgangspunkt i eksempler skal gruppa definere, på en skala, hva som er vold og hva som ikke er vold.
For det andre reflekterer og diskuterer gruppa hvordan makt kan resultere i styrke, og hvordan makt kan brukes til å endre makt. I fellesskap lærer gruppa at det er makt i hvert enkelt individ i gruppa, at det også er makt i menneskerettighetene, og at det å komme sammen som en gruppe resulterer i makt.
For det tredje bruker gruppa tid på å analysere. For eksempel, «er noe et problem»?». Gruppa lærer å analysere utfordringer og problemer, der man skal tenke at det er flere pilarer som holder et problem eller en utfordring oppe. Ved å fjerne disse pilarene vil utfordringen være lettere å håndtere.
Hvordan påvirker folkemordet som skjedde i 1994 menneskene i Rwanda i dag?
Mange har mistet mennesker de var glade i. Mange har ikke lenger noen de kan kalle tante, søster eller pappa, og dette er noe de alltid vil bære med seg. Det er fortsatt mange som krever svar på hvorfor dette skjedde. Når noe slikt skjer vil det alltid være et traume. Det å lege et traume er en reise som er forskjellig fra person til person. For noen går denne reisen sakte, for andre stopper den opp og for noen begynner den aldri.
Etter hvert som tiden går, blir det for flere lettere å prate og dele. For en del er folkemordet nå blitt en del av historien. Selv om det fortsatt er personlig og en del av deg som person, er det også en del av fortiden og man klarer å se det utenfra. Det vil da være lettere å prate om det.
Hva er viktig å tenke over når man skal jobbe med utfordringer i et lokalsamfunn?
Det er viktig å skille mellom person og system. Målet er å utfordre og stoppe et urettferdig system, ikke å stoppe en person. Man på spørre seg selv hvordan man selv kan være en løsning på en utfordring. Når løsningen kommer fra folket, varer løsningen som oftest lenger.
